Septimus Heap
Forfatter: Angie Sage
Antall bøker: 7
Språk: Engelsk
Form: E.bok
Sjanger: Fantasi, barn/ungdom
På baksiden av Magyk, første bok i serien:
"The seventh son of the seventh son, aptly named Septimus Heap, is stolen the night he is born by a midwife who pronounces him dead. That same night, the baby's father, Silas Heap, comes across a bundle in the snow containing a new born girl with violet eyes. The Heaps take this helpless newborn into their home, name her Jenna, and raise her as their own. But who is this mysterious baby girl, and what really happened to their beloved son Septimus?"
Serien finner sted i en tid som kan minne om en tid før vår egen, men som likevel er ment å foregå et godt stykke inn i fremtiden. Det som gjør at det kan virke som en tidligere tid er at den er såkalt umoderne. Det finnes ikke biler eller fly og båtene har ikke motor, men må manøvreres ved bruk av seil eller årer. Det kommer ikke klart frem at historien er ment å foregå i fremtiden, før i siste bok, men det hintes til det noen steder tidligere i serien, som for eksempel nevnes det at det en gang fantes båter som ikke trengte seil.
Da jeg først begynte å lese serien var jeg ikke helt sikker på om det kom til å falle i smak. Jeg måtte faktisk lese et godt stykke før jeg ble "vant til" denne verdenen. Det var ikke det at det var en såkalt umoderne verden, magi (Magyk) og alkymi (Alchemie) veier godt opp for mangel på elektrisitet og andre duppedingser, det var faktisk (av alt mulig!) navnene på ting og klærne som jeg hang meg opp i.
Navnene på karakterene hadde jeg ikke noe å si på, men jeg slet litt med "de faglige" navnene. Jeg hadde ikke noe problem med navnene Magyk eller Darke, men slet mer med å akseptere navn som Flyte og CattRokk Lighthouse.Hvorfor er litt vanskelig å forklare, men det bunner vel i at Magyk og Darke høres litt eldgammelt og muligens nordisk ut mens Flyte og CattRokk Lighthouse bare ble (for meg) helt rart.
Det vanskeligste var derimot å venne seg til klærne til mange av karakterene. Jeg er glad i farger og har ingenting imot kapper, men noen av klesplaggene ble litt mye, som for eksempel klærne til ExtraOrdinary Wizard Marcia Overstrand: spisse sko av lilla slangeskinn sammen med alt det andre lilla.
Dette er egentlig bare småtteri og jeg er ingen moteekspert og er utrolig dårlig til å finne på navn selv, men slike ting kan jeg henge meg ordentlig opp i, og kommer jeg meg ikke over det kommer jeg meg ikke videre i boken/bøkene.
Når jeg først kom meg over bagatellene ble jeg rett og slett fanget. Jeg måtte få løsningen på mysteriene og magien trakk meg inn. Når jeg etterhvert begynte å tenke mer over fortellingen innså jeg at den faktisk minner meg litt om Harry Potter-serien. Mye er selvsagt veldig forskjellig, men hovedpunktene er de samme: magi og undring og barn/ungdommer som må løse mysterier og bekjempe ondskap. Jeg liker nok Harry Potter-serien ett hakk bedre enn denne serien, men alt i alt er Septimus Heap-serien en serie jeg likte godt og som jag kan anbefale videre.
4 av 5 stjerner
Antall bøker: 7
Språk: Engelsk
Form: E.bok
Sjanger: Fantasi, barn/ungdom
På baksiden av Magyk, første bok i serien:
"The seventh son of the seventh son, aptly named Septimus Heap, is stolen the night he is born by a midwife who pronounces him dead. That same night, the baby's father, Silas Heap, comes across a bundle in the snow containing a new born girl with violet eyes. The Heaps take this helpless newborn into their home, name her Jenna, and raise her as their own. But who is this mysterious baby girl, and what really happened to their beloved son Septimus?"
Serien finner sted i en tid som kan minne om en tid før vår egen, men som likevel er ment å foregå et godt stykke inn i fremtiden. Det som gjør at det kan virke som en tidligere tid er at den er såkalt umoderne. Det finnes ikke biler eller fly og båtene har ikke motor, men må manøvreres ved bruk av seil eller årer. Det kommer ikke klart frem at historien er ment å foregå i fremtiden, før i siste bok, men det hintes til det noen steder tidligere i serien, som for eksempel nevnes det at det en gang fantes båter som ikke trengte seil.
Da jeg først begynte å lese serien var jeg ikke helt sikker på om det kom til å falle i smak. Jeg måtte faktisk lese et godt stykke før jeg ble "vant til" denne verdenen. Det var ikke det at det var en såkalt umoderne verden, magi (Magyk) og alkymi (Alchemie) veier godt opp for mangel på elektrisitet og andre duppedingser, det var faktisk (av alt mulig!) navnene på ting og klærne som jeg hang meg opp i.
Navnene på karakterene hadde jeg ikke noe å si på, men jeg slet litt med "de faglige" navnene. Jeg hadde ikke noe problem med navnene Magyk eller Darke, men slet mer med å akseptere navn som Flyte og CattRokk Lighthouse.Hvorfor er litt vanskelig å forklare, men det bunner vel i at Magyk og Darke høres litt eldgammelt og muligens nordisk ut mens Flyte og CattRokk Lighthouse bare ble (for meg) helt rart.
Det vanskeligste var derimot å venne seg til klærne til mange av karakterene. Jeg er glad i farger og har ingenting imot kapper, men noen av klesplaggene ble litt mye, som for eksempel klærne til ExtraOrdinary Wizard Marcia Overstrand: spisse sko av lilla slangeskinn sammen med alt det andre lilla.
Dette er egentlig bare småtteri og jeg er ingen moteekspert og er utrolig dårlig til å finne på navn selv, men slike ting kan jeg henge meg ordentlig opp i, og kommer jeg meg ikke over det kommer jeg meg ikke videre i boken/bøkene.
Når jeg først kom meg over bagatellene ble jeg rett og slett fanget. Jeg måtte få løsningen på mysteriene og magien trakk meg inn. Når jeg etterhvert begynte å tenke mer over fortellingen innså jeg at den faktisk minner meg litt om Harry Potter-serien. Mye er selvsagt veldig forskjellig, men hovedpunktene er de samme: magi og undring og barn/ungdommer som må løse mysterier og bekjempe ondskap. Jeg liker nok Harry Potter-serien ett hakk bedre enn denne serien, men alt i alt er Septimus Heap-serien en serie jeg likte godt og som jag kan anbefale videre.
4 av 5 stjerner
Kommentarer
Legg inn en kommentar