De Dødes Tjern

De Dødes Tjern av André Bjerke kom jeg over på Mammutsalg for ett eller to år siden og den har stått urørt i bokhylla hele denne tiden, den har rett og slett ikke blitt prioritert. Men så ble jeg plutselig ferdig med Den 13.Disippel av Tom Egeland før påsken var ferdig og begynte da på De Dødes Tjern.

Fra baksiden av boken:
"En gruppe ungdommer reiser til en hytte for å finne årsaken til at en god venn begikk selvmord. I løpet av noen høstdøgn utsettes de for en rekke nervepirrende opplevelser. Alt beveger seg i grenseland mellom drøm og virkelighet, i et slør av uhygge, inntil psykoanalytikeren Kai Bugge skjærer gjennom mystikken og presenterer løsningen."





Krim er ikke noen ny sjanger for meg, men jeg har lest lite krim i forhold til hvor mye annet jeg har lest, det er vel den sjangeren jeg prioriterer minst. Jeg husker ikke alt jeg har lest av krimlitteratur, jeg tror jeg har lest en eller to av utenlandske forfattere, men jeg vet at jeg har lest i alle fall en krim av Karin Fossum og flere av Unni Lindell. Hvorfor jeg har lest så lite krim i forhold til annen litteratur er ikke fordi jeg synes krim nødvendigvis er kjedelig, det er jo spennende, men det blir til tider litt ensformig og så er det så mye annet i andre sjangere som fanger interessen oftere. Men nå fikk jeg altså endelig lest De Dødes Tjern og det angrer jeg ikke på.

Denne boken er nok ikke den mest nervepirrende boken, jeg sitter ikke med hjertet i halsen, men for meg er den nok den best uttenkte og minst forutsigbare krimfortellingen jeg har lest. Noe klarte jeg selvsagt å komme frem til selv, men jeg så ikke løsningen på mysteriet, bare deler av den. Bjerke leker med det overnaturlige og virkeligheten på en måte som gjør at det kan være vanskelig å skille de fra hverandre. 


Språket i boken er, siden boken er fra 1942, noe gammelt og ut-datert, men slettes ikke vanskelig. Jeg er personlig veldig glad i språket og måten Bjerke skriver på og det har jeg vært siden jeg leste en del av diktene hans når jeg gikk på ungdomsskolen. Han har et fint språk og tydelig språk og god innsikt i det han skriver om.

Boken er både morsom og spennende, til tider nesten litt skummel. Jeg humrer over geniale replikker og morsomme kommentarer og jeg blir virkelig dratt inn av alt det mystiske som skjer. "Hvordan henger dette sammen?" tenker jeg og blir bare mer og mer nysgjerrig. 




André Bjerke






Etter at jeg leste ferdig boken i dag, så jeg filmatiseringen av De Dødes Tjern fra 1958.
Filmatiseringen var bra, men et par ting synes jeg var unødvendig. Noen navn var  endret (f.eks er Gruvik endret til Gråvik), en hendelse der en av personene hadde vert syk er endret til at personen kræsjet med bilen og deler av mysteriet blir avslørt litt for tidlig. Men utenom det synes jeg filmen var bra og at den fikk godt fram stemningen i fortellingen. Starten på filmen og dermed grunnen til at de dro opp til hytta er også annerledes enn i boka, men jeg kan skjønne at det ble gjort slik. Ellers hadde filmen fort kunne blitt for lang.
Henki Kolstad gjør en utmerket jobb med sin karakter og de andre skuespillerne er ikke langt bak. André Bjerke var også selv med i filmen. 





Noen bilder fra filmen:





Kommentarer

  1. Hva passer vel bedre å lese i påska enn De dødes tjern! Klassisk!
    Jeg har også lest den. Nå er filmen lagt i Watchlisten min også :-) Takk for tips!

    Jeg synes anmeldelsen din er kjempe bra! :-D

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke sant! Synes både den 13.Disippel og De Dødes Tjern var passende påskelitteratur, men De Dødes Tjern passet nok best ;-)
      Wee! Håper du blir fornøyd!

      Takk! :-D

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

André Bjerke #1

En Smakebit På Søndag #14

Diller i oktober