Engelsfors
Engelsfors er en svensk trilogi skrevet av Mats Strandberg og Sara B.Elfgren. Den første boken heter Sirkelen, den andre heter Ild og den siste heter Nøkkelen.
Fra baksiden av første bok:
"Engelsfors. Vakkert navn, gudsforlatt sted. Omgitt av dype skoger der mennesker ofte går seg vill og forsvinner. Seks jenter har akkurat begynt på videregående. De har ingenting til felles – bortsett fra at de har selve ondskapen i hælene. Nå tvinges de til å samarbeide for å overleve.
En natt da månen på mystisk vis er farget rød, føres seks ungdommer til den nedlagte folkeparken. De vet ikke hvordan de er kommet dit, eller hvorfor de er der. Men uten hverandre kommer de ikke til å overleve".
Etter å ha lest så mye Harry Hole var det godt å lese YA-fantasi igjen (selv om jeg likte Harry Hole veldig godt). Jeg er svak for YA-fantasi og har nå begynt å lese en del (langt fra så mye som jeg skulle ønske) innen sjangeren, men det tok litt tid før jeg vente meg til denne. Noe av grunnen til det er nok at det var en ny verden som tok litt tid å få orden på og at det var så mange personer å holde styr på, men heldigvis ikke for mange til at det gikk greit å holde styr på alle etterhvert.
Det er mange forskjellige interessante (og noen irriterende) karakterer i denne serien som det er moro å bli kjent med. Ikke minst å se hvordan de utvikler seg utover i serien. Dessverre blir vi ikke like godt kjent med alle da flere karakterer dør i løpet av serien, noe som gjør serien ganske så mørk. Det er ikke bare en ondskap som ønsker å drepe, men en ondskap som faktisk lykkes med det.
Og så er det selvsagt en organisasjon som opprinnelig skal være på de gode sin side, men som gjennom tidens gang har glemt sitt egentlige formål og blitt korrumpert. Dette er ikke selvsagt i alle YA, men det har forkommet en del slike organisasjoner i det jeg har lest så langt i sjangeren, og det er fortsatt like frustrerende, men det er jo med på å skape spenning. Noe som er veldig viktig i slike serier.
Spenning er det selvsagt i denne serien, med en ondskap som er ute etter hovedpersonene (egentlig hele verden) og en organisasjon som ikke lenger gjør det de skal, men som ledes av maktsyke folk som er mer opptatt av å ha rett og få mer makt enn å hjelpe.
Likevel fenget ikke serien like mye som jeg håpet. Jeg hadde nok litt høye forhåpninger og ble kanskje derfor litt skuffet, men jeg likte serien godt nok. For meg var den beste boken bok nummer to; der skjedde det litt mer og jeg ble mer dratt inn i historien enn i den første boken. I bok nummer tre var det også mye som skjedde, men en del skrivefeil: feil bruk av han/hun og navn, var nok til at jeg trakk fra en ekstra stjerne. Det var nok litt mange personer for forfatterne å holde styr på også :-P
Fra baksiden av første bok:
"Engelsfors. Vakkert navn, gudsforlatt sted. Omgitt av dype skoger der mennesker ofte går seg vill og forsvinner. Seks jenter har akkurat begynt på videregående. De har ingenting til felles – bortsett fra at de har selve ondskapen i hælene. Nå tvinges de til å samarbeide for å overleve.
En natt da månen på mystisk vis er farget rød, føres seks ungdommer til den nedlagte folkeparken. De vet ikke hvordan de er kommet dit, eller hvorfor de er der. Men uten hverandre kommer de ikke til å overleve".
Etter å ha lest så mye Harry Hole var det godt å lese YA-fantasi igjen (selv om jeg likte Harry Hole veldig godt). Jeg er svak for YA-fantasi og har nå begynt å lese en del (langt fra så mye som jeg skulle ønske) innen sjangeren, men det tok litt tid før jeg vente meg til denne. Noe av grunnen til det er nok at det var en ny verden som tok litt tid å få orden på og at det var så mange personer å holde styr på, men heldigvis ikke for mange til at det gikk greit å holde styr på alle etterhvert.
Det er mange forskjellige interessante (og noen irriterende) karakterer i denne serien som det er moro å bli kjent med. Ikke minst å se hvordan de utvikler seg utover i serien. Dessverre blir vi ikke like godt kjent med alle da flere karakterer dør i løpet av serien, noe som gjør serien ganske så mørk. Det er ikke bare en ondskap som ønsker å drepe, men en ondskap som faktisk lykkes med det.
Og så er det selvsagt en organisasjon som opprinnelig skal være på de gode sin side, men som gjennom tidens gang har glemt sitt egentlige formål og blitt korrumpert. Dette er ikke selvsagt i alle YA, men det har forkommet en del slike organisasjoner i det jeg har lest så langt i sjangeren, og det er fortsatt like frustrerende, men det er jo med på å skape spenning. Noe som er veldig viktig i slike serier.
Spenning er det selvsagt i denne serien, med en ondskap som er ute etter hovedpersonene (egentlig hele verden) og en organisasjon som ikke lenger gjør det de skal, men som ledes av maktsyke folk som er mer opptatt av å ha rett og få mer makt enn å hjelpe.
Likevel fenget ikke serien like mye som jeg håpet. Jeg hadde nok litt høye forhåpninger og ble kanskje derfor litt skuffet, men jeg likte serien godt nok. For meg var den beste boken bok nummer to; der skjedde det litt mer og jeg ble mer dratt inn i historien enn i den første boken. I bok nummer tre var det også mye som skjedde, men en del skrivefeil: feil bruk av han/hun og navn, var nok til at jeg trakk fra en ekstra stjerne. Det var nok litt mange personer for forfatterne å holde styr på også :-P
Godt skrevet! :-D
SvarSlettTakk! :-D
Slett