Lille Linerle - bokomtale

Lille Linerle er skrevet av Myriam H.Bjerkli og handler om sju år gamle Mari som blir bortført en regntung oktoberdag. Moren har besøk av den nye kjæresten, Petter, som Mari ikke liker; hun savner den virkelige pappaen sin som hun kun husker fra et bilde. Derfor leker hun uten på stranden like ved huset og det er der hun plutselig er borte når moren kommer ut for å hente henne.  Politiet blir tilkalt. Mari er sporløst borte og blir antatt som druknet, men hun er slettes ikke død.

Forsiden på boken er fin, samtidig som den er uhyggelig, og jeg blir nysgjerrig bare av å se på den. Jeg synes den ser veldig krim-aktig ut og det er vel meningen siden den er klassifisert som krim, men jeg synes ikke den er en ren krimfortelling; da det egentlig er veldig lite etterforskning og spenning.

Det er litt spenning i boken, men det er kun spenningen ved å få vite hva som skjedde med Mari. ellers er egentlig boken ganske kjedelig. I alle fall synes jeg det. Vi får jo nesten ikke noe innblikk i etterforskningen og moren til Mari er for meg bare et svakt og irriterende menneske som gjør alt kjæresten sier. Jeg blir sur av å lese om moren og har ingen sympati for henne i det hele tatt, for de valgene hun tar er for meg helt utenkelige. Disse delene av boken leser jeg gjennom så fort som mulig for å komme til de delene der vi følger Mari; de er det eneste ved boken som er spennende og engasjerende. 

Dette er en av de fæleste bøkene jeg har lest. Den er ikke fæl fordi den er dårlig, men fordi det er mye fælt som foregår i boken og det gis ikke noe håp; ikke noe i det hele tatt og det takler jeg rett og slett ikke. Jeg synes boken hadde bra potensiale og tar opp mye viktig, men det at det ikke er noe som helst håp gjør at boken blir ren ondskap. Jeg hadde faktisk lyst til å kaste den i veggen når jeg var ferdig med den. Jeg tror forfatteren enten kritiserer det samfunnet vi lever i i dag og/eller vil belyse disse alvorlige tingene som foregår i boken, men det hjelper ingenting. Selv om hensikten er god er boken fortsatt fæl. 

Til slutt det positive med boken: språket. Forfatteren bruker et enkelt språk som gjør at boken blir lettlest, men det er samtidig et godt språk. Hun beskriver Mari sine tanker og følelser utrolig godt. 

Mer klarer jeg ikke å si om denne fortellingen. 

Boken fikk jeg av Heidi, som også har skrevet omtale av boken: link her