André Bjerke #3
Du skal være tro
Du skal være tro
Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender
Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte
Ikke mot noe bud
som gjør det til en utlending
i ditt eget legeme
Ikke mot noen drøm
du selv ikke har drømt
Når var du tro?
Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?
Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt eget hjerteslag?
Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?
Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?
Nei
Men når det som rørte ved deg
gav tone
Når din egen puls
gav rytme til handling
Når du var ett med det
som sitret i deg
Da var du tro!
Du skal være tro
Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender
Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte
Ikke mot noe bud
som gjør det til en utlending
i ditt eget legeme
Ikke mot noen drøm
du selv ikke har drømt
Når var du tro?
Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?
Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt eget hjerteslag?
Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?
Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?
Nei
Men når det som rørte ved deg
gav tone
Når din egen puls
gav rytme til handling
Når du var ett med det
som sitret i deg
Da var du tro!
Kommentarer
Legg inn en kommentar