Before I go to sleep - Boken og filmen
Denne boken kom jeg tilfeldigvis over en gang jeg kikket litt i en av de lokale bokhandlene her i byen. Jeg synes den virket interessant så den ble med meg hjem og der har den stått ulest i bokhylla, lenge nok til at jeg ikke aner hvor lenge. Helt til nå.
Fra baksiden av boken:
"Memories define us.
So what if you lost yours every time you went to sleep?
Your name, your identity, your past, even the people you love - all forgotten overnight.
And the one person you trust may only be telling you half the story.
Welcome to Christine's life."
Som jeg trodde synes jeg at boken var interessant. Noe ensformig blir det da hver dag er en ny dag og Christine går igjennom mye av det samme hver dag, men etterhvert som vi kommer litt videre i boken dukker det opp flere og flere spørsmål som jeg vil ha svar på. Nysgjerrigheten min pirres og boken holder på meg.
For noen vil kanskje språket virke dårlig eller kjedelig da det er en del korte setninger og en del skifting fra tanke til tanke og sinnsstemning til sinnstemning. Det blir litt rotete. Men akkurat det er faktisk noe av det jeg liker best med boken. Det er akkurat sånn jeg ser for meg hvordan det vil være å ha hukommelsestap. Tankene skifter fra en ting til en annen og en aner ikke hvem man er eller hvem man kan stole på. Hvordan kan det bli annet enn rot? Derfor synes jeg innsikten til forfatteren er god.
Det som trekker ned mest er at jeg sitter med svaret lenge før boken er ferdig, lenge før jeg skal ha skjønt greia. Den siste halvdelen, eller i alle fall den siste tredjedelen, leser jeg bare videre for å få bekreftet det jeg har kommet fram til. Det er vanskelig å skrive en bok som ikke, til en viss grad, er forutsigbar, men jeg håpet at jeg ikke skulle finne løsningen så tidlig.
En film basert på boken kom i fjor og den har samme navn som boken. Denne så jeg nå i dag.
Enkelte ting er, som det ofte er når bok blir film, annerledes. Det er utrolig irriterende når forandringene er for drøye eller rett og slett unødvendige, men det synes ikke jeg er tilfellet her. Det plager meg ikke at det er annerledes i boka, faktisk synes jeg endringene gjør filmen bedre. Jeg liker faktisk filmen bedre enn boken. Jeg kan ikke vite sikkert om jeg hadde likt filmen bedre enn boken om jeg hadde sett filmen først og så lest boken, men jeg velger å tro det.
Fra baksiden av boken:
"Memories define us.
So what if you lost yours every time you went to sleep?
Your name, your identity, your past, even the people you love - all forgotten overnight.
And the one person you trust may only be telling you half the story.
Welcome to Christine's life."
Som jeg trodde synes jeg at boken var interessant. Noe ensformig blir det da hver dag er en ny dag og Christine går igjennom mye av det samme hver dag, men etterhvert som vi kommer litt videre i boken dukker det opp flere og flere spørsmål som jeg vil ha svar på. Nysgjerrigheten min pirres og boken holder på meg.
For noen vil kanskje språket virke dårlig eller kjedelig da det er en del korte setninger og en del skifting fra tanke til tanke og sinnsstemning til sinnstemning. Det blir litt rotete. Men akkurat det er faktisk noe av det jeg liker best med boken. Det er akkurat sånn jeg ser for meg hvordan det vil være å ha hukommelsestap. Tankene skifter fra en ting til en annen og en aner ikke hvem man er eller hvem man kan stole på. Hvordan kan det bli annet enn rot? Derfor synes jeg innsikten til forfatteren er god.
Det som trekker ned mest er at jeg sitter med svaret lenge før boken er ferdig, lenge før jeg skal ha skjønt greia. Den siste halvdelen, eller i alle fall den siste tredjedelen, leser jeg bare videre for å få bekreftet det jeg har kommet fram til. Det er vanskelig å skrive en bok som ikke, til en viss grad, er forutsigbar, men jeg håpet at jeg ikke skulle finne løsningen så tidlig.
Forfatteren
En film basert på boken kom i fjor og den har samme navn som boken. Denne så jeg nå i dag.
Enkelte ting er, som det ofte er når bok blir film, annerledes. Det er utrolig irriterende når forandringene er for drøye eller rett og slett unødvendige, men det synes ikke jeg er tilfellet her. Det plager meg ikke at det er annerledes i boka, faktisk synes jeg endringene gjør filmen bedre. Jeg liker faktisk filmen bedre enn boken. Jeg kan ikke vite sikkert om jeg hadde likt filmen bedre enn boken om jeg hadde sett filmen først og så lest boken, men jeg velger å tro det.
Noen bilder fra filmen:
Jeg hørte boken på lydbok på norsk i begynnelsen av året. Jeg likte den ikke noe særlig. Jeg visste ikke det er en film også, den skal jeǥ se. Takk for tips!
SvarSlett