Marekors
Da har jeg endelig fått lest ferdig Marekors av Jo Nesbø, bok nummer fem i Harry Hole-serien. Jeg sier endelig for jeg synes det har tatt meg en evighet; det tok ikke mer enn tjue dager, men for meg er det unormalt lenge. Slik blir det når man holder på å flytte og jobber heltid, tiden strekker bare ikke til.
Har du ikke lest de foregående bøkene, men har tenkt å gjøre det en gang, bør du stoppe her. Ellers kan du få vite ting du kanskje ikke bør vite ;-)
Temperaturen steg ja, det ble riktig så spennende, denne gangen også. I denne boken er Harry så langt nede som aldri før og det ser ikke ut til å bli bedre underveis, tvert i mot ser det ut til å bare bli verre. En kan ikke annet enn å føle medlidenhet for Harry som prøver å bevise at Waaler sto bak drapet på Ellen, hans tidligere kollega, men mislykkes totalt. I fortvilelse begynner Harry å drikke igjen, helt til han får sitt siste oppdrag. Da gjør Harry noe han kan hvis han bare vil, nemlig det å være edru, og da er han en god politimann.
Denne gangen hadde jeg ingen anelse om hvem morderen var. Det var to jeg ble mistenksomme til, men det virket som at det var meningen at jeg skulle mistenke dem, fordi det ikke var noen av dem som var morderen. Så jeg kjøpte det ikke. Men jeg hadde heller ingen anelse om hvem andre det kunne være, så jeg var hele tiden usikker og ventet i spenning. Når vi fikk vite hvem det var viste det seg å være en jeg ikke mistenkte i det hele tatt :-P
For meg var det beste med denne boken at Harry endelig fikk et oppgjør med Waaler. Han har jeg hatet siden han fikk Ellen drept og jeg får slettes ikke dårlig samvittighet ved å si at han endelig fikk som fortjent.
Det siste jeg vil nevne er at jeg fikk en liten mistanke til en annen i politiet, at han/hun er med i samme liga som Waaler. Det er stor sannsynlighet for at flere innen politiet er med i denne ligaen, men jeg er veldig spent på å se om jeg har rett når det gjelder denne personen.
Forfatter: Jo Nesbø
Språk: Norsk
Format: Pocket
Utgitt: 2003
Nummer i serien: Bok nummer fem
Antall sider: 420
Kilde: Bokhylla
Har du ikke lest de foregående bøkene, men har tenkt å gjøre det en gang, bør du stoppe her. Ellers kan du få vite ting du kanskje ikke bør vite ;-)
Fra baksiden av boka:
"En hetebølge har rammet et feriestille Oslo. I en leilighet ved Vår Frelsers Gravlund begynner det å dryppe fra etasjen over og ned i en kasserolle med poteter. Det danner seg små, svarte klumper i det kokende vannet.
Samtidig - i sin leilighet i Sofies gate - ligger førstebetjent Harry Hole på gulvet - forfyllet, forlatt og oppsagt. Han har sviktet alle sine nærmeste i sin fanatiske, men mislykkede jakt på å avsløre politikollegaen Tom Waaler som morder. Og om fire uker har ikke Harry lenger noen jobb. Han vekkes av en telefon fra sjefen for Voldsavsnittet. En myrdet kvinne med en avklippet pekefinger er funnet. Harry Hole får sitt siste oppdrag. Sammen med den eneste andre førstebetjenten som ikke er på ferie: Tom Waaler. Og det meldes at temperaturen i Oslo vil fortsette å stige i dagene som kommer..."
"En hetebølge har rammet et feriestille Oslo. I en leilighet ved Vår Frelsers Gravlund begynner det å dryppe fra etasjen over og ned i en kasserolle med poteter. Det danner seg små, svarte klumper i det kokende vannet.
Samtidig - i sin leilighet i Sofies gate - ligger førstebetjent Harry Hole på gulvet - forfyllet, forlatt og oppsagt. Han har sviktet alle sine nærmeste i sin fanatiske, men mislykkede jakt på å avsløre politikollegaen Tom Waaler som morder. Og om fire uker har ikke Harry lenger noen jobb. Han vekkes av en telefon fra sjefen for Voldsavsnittet. En myrdet kvinne med en avklippet pekefinger er funnet. Harry Hole får sitt siste oppdrag. Sammen med den eneste andre førstebetjenten som ikke er på ferie: Tom Waaler. Og det meldes at temperaturen i Oslo vil fortsette å stige i dagene som kommer..."
Temperaturen steg ja, det ble riktig så spennende, denne gangen også. I denne boken er Harry så langt nede som aldri før og det ser ikke ut til å bli bedre underveis, tvert i mot ser det ut til å bare bli verre. En kan ikke annet enn å føle medlidenhet for Harry som prøver å bevise at Waaler sto bak drapet på Ellen, hans tidligere kollega, men mislykkes totalt. I fortvilelse begynner Harry å drikke igjen, helt til han får sitt siste oppdrag. Da gjør Harry noe han kan hvis han bare vil, nemlig det å være edru, og da er han en god politimann.
Denne gangen hadde jeg ingen anelse om hvem morderen var. Det var to jeg ble mistenksomme til, men det virket som at det var meningen at jeg skulle mistenke dem, fordi det ikke var noen av dem som var morderen. Så jeg kjøpte det ikke. Men jeg hadde heller ingen anelse om hvem andre det kunne være, så jeg var hele tiden usikker og ventet i spenning. Når vi fikk vite hvem det var viste det seg å være en jeg ikke mistenkte i det hele tatt :-P
For meg var det beste med denne boken at Harry endelig fikk et oppgjør med Waaler. Han har jeg hatet siden han fikk Ellen drept og jeg får slettes ikke dårlig samvittighet ved å si at han endelig fikk som fortjent.
Det siste jeg vil nevne er at jeg fikk en liten mistanke til en annen i politiet, at han/hun er med i samme liga som Waaler. Det er stor sannsynlighet for at flere innen politiet er med i denne ligaen, men jeg er veldig spent på å se om jeg har rett når det gjelder denne personen.
Forfatter: Jo Nesbø
Språk: Norsk
Format: Pocket
Utgitt: 2003
Nummer i serien: Bok nummer fem
Antall sider: 420
Kilde: Bokhylla
Kommentarer
Legg inn en kommentar