Stallo
Om boken:
"En mor med en liten gutt har lånt en hytte i skogen. Trær, mygg, blomster, fugler. Men hva er det med haren og reven og flaggermusen - og hva er det store dyret gutten får et glimt av? Magnus forsvinner denne sommerkvelden i 1978, men ingen tror på det moren forteller om hva som skjedde. Tjuefem år senere blir et nytt barn borte. Susso Myrén mistenker at forsvinningen henger sammen med observasjonen av en merkelig liten kall, knapt en meter høy. Hun aner at hun er i ferd med å avsløre en hemmelighet som har blitt holdt skjult i århundrer: I den svenske villmarken finnes det vesener vi ikke kjenner til. Mot sin vilje dras hun inn i en voldsom og farlig jakt på sannheten."
Denne boken har etter min mening mye ubenyttet potensiale. Jeg likte utgangspunktet for boken veldig godt, men jeg ble bare mer og mer skuffet desto nærmere slutten jeg kom.
Språket er enkelt og slik sett er boken lettlest, men jeg synes mye av dialogen er altfor kort og usammenhengende. Det er fullt mulig at jeg ikke har skjønt hva som egentlig ble sagt, eller mistet deler av setninger, for jeg sonet ut flere ganger mens jeg leste, men jeg leste alltid setningen(e) om igjen når det skjedde og ofte ga det ikke noe mer mening da.
Selve handlingen har, som sagt, et godt utgangspunkt, men mye ubenyttet potensiale. Fortellingen blir bare mer og mer rotete til det til slutt er et virvar av masse folk og teorier/myter. For meg virker det som at forfatteren har sett for seg flere forskjellige scener og teorier han liker og slengt de tilfeldig sammen i boken. Jeg synes det blir litt vel mye, og at flere av disse "ingrediensene" ikke passer sammen.
En annen ting som plager meg i denne boken er at det er så mye usannsynlige handlinger. Noen av karakterene kan sies å ikke være særlig skarpe, men noen av de gjør så dumme ting at jeg rett og slett ikke kan fatte det, "til og med den karakteren kan da ikke være så dum" tenker jeg. Med tanke på hva boken handler om så forventer jeg ikke for mye logikk, men ting må virke logiske nok til at jeg kjøper det. Jeg må tro på at det er logisk/sannsynlig å handle slik i den verdenen, men det gjør jeg ikke det meste av tiden og da blir det hele "for dumt".
"En mor med en liten gutt har lånt en hytte i skogen. Trær, mygg, blomster, fugler. Men hva er det med haren og reven og flaggermusen - og hva er det store dyret gutten får et glimt av? Magnus forsvinner denne sommerkvelden i 1978, men ingen tror på det moren forteller om hva som skjedde. Tjuefem år senere blir et nytt barn borte. Susso Myrén mistenker at forsvinningen henger sammen med observasjonen av en merkelig liten kall, knapt en meter høy. Hun aner at hun er i ferd med å avsløre en hemmelighet som har blitt holdt skjult i århundrer: I den svenske villmarken finnes det vesener vi ikke kjenner til. Mot sin vilje dras hun inn i en voldsom og farlig jakt på sannheten."
Forsiden av boken
Denne boken har etter min mening mye ubenyttet potensiale. Jeg likte utgangspunktet for boken veldig godt, men jeg ble bare mer og mer skuffet desto nærmere slutten jeg kom.
Språket er enkelt og slik sett er boken lettlest, men jeg synes mye av dialogen er altfor kort og usammenhengende. Det er fullt mulig at jeg ikke har skjønt hva som egentlig ble sagt, eller mistet deler av setninger, for jeg sonet ut flere ganger mens jeg leste, men jeg leste alltid setningen(e) om igjen når det skjedde og ofte ga det ikke noe mer mening da.
Selve handlingen har, som sagt, et godt utgangspunkt, men mye ubenyttet potensiale. Fortellingen blir bare mer og mer rotete til det til slutt er et virvar av masse folk og teorier/myter. For meg virker det som at forfatteren har sett for seg flere forskjellige scener og teorier han liker og slengt de tilfeldig sammen i boken. Jeg synes det blir litt vel mye, og at flere av disse "ingrediensene" ikke passer sammen.
En annen ting som plager meg i denne boken er at det er så mye usannsynlige handlinger. Noen av karakterene kan sies å ikke være særlig skarpe, men noen av de gjør så dumme ting at jeg rett og slett ikke kan fatte det, "til og med den karakteren kan da ikke være så dum" tenker jeg. Med tanke på hva boken handler om så forventer jeg ikke for mye logikk, men ting må virke logiske nok til at jeg kjøper det. Jeg må tro på at det er logisk/sannsynlig å handle slik i den verdenen, men det gjør jeg ikke det meste av tiden og da blir det hele "for dumt".
Kommentarer
Legg inn en kommentar