Perlehviskeren

Perlehviskeren er en barnebok som er skrevet av Cathrine L.Wilhelmsen og illustrert av Petter Winther. Boken fikk jeg låne av min gode venninne Heidi (link til bloggen hennes) og så slik ut:

Ny utgave av boken ser slik ut (bilde tilsendt av Cathrine): 

Fra baksiden av boken:

"Julius sitter på rommet sitt og prøver å huske hva pappa nettopp har fortalt ham, noe som er veldig trist. Julius er lei seg og redd, og da pleier det å hjelpe å tegne. Men fargeblyantene hans virker ikke. De vil ikke avgi noen farger. En underlig jente ved navn So dukker opp i en liten glasskule Julius nettopp har fått til jul. Hun tar Julius og kosedyret Pappus med på en forunderlig og eventyrlig reise inn i glasskulen. De skal finne fargekreftene som har forlatt fargeblyantene, og Julius må huske hva det var pappa har fortalt ham. Skremmende og fantastiske ting skjer, og Julius må gjennom flere prøvelser underveis. Finner han fargekreftene? Og kommer han til å huske hva pappa sa?"  

Boken er skikkelig forseggjort. Den har veldig fin og lettlest skrift, fin inndeling av kapitler og avsnitt, og ikke minst virkelig flotte illustrasjoner. Det vises at dette er en bok det er lagt mye arbeid i. Og alt det arbeidet har resultert i en veldig vakkert utseende bok. Skriften er god mot øynene og flere av illustrasjonene er det som om jeg rett og slett kan drukne i (som bildet nedenfor). Elsker det.

Selve fortellingen er ikke egentlig noe nytt eller sensasjonelt, men jeg liker den. Noe av det som er viktigst for meg når jeg leser barnebøker er at fortellingen har et viktig budskap/mening, noe barna (og voksne) kan lære av, og det har Perlehviskeren. Den tar opp et tema som er sårt og følelser som kan være vanskelige. For mange barn kan en fortelling om slikt være en måte å lære å håndtere slike følelser på, og kanskje en hjelpeguide for foreldre til hvordan de kan gå frem for å ta opp slike ting.
Jeg har ikke barn selv, så jeg kan ikke snakke for foreldre, men jeg kan i alle fall si at jeg helt klart lærte mye av fortellingene jeg ble lest til/leste selv da jeg var barn. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde kommet dit jeg er i dag uten dem.

"Å være lei seg kan være veldig vondt, men det er ikke farlig. Det er bare en følelse, og følelser er små beskjeder til oss om hvordan vi har det. Noen følelser er vonde og noen er gode. De forandrer seg hele tiden. Før du vet ordet av det, er det noe som er fint igjen"

Fra side 142 



Tykkelsen på boken kan være demotiverende og noen kan tenke at den er for tykk med tanke på at det er en barnebok. Det synes ikke jeg. Jeg elsker lange fantasifortellinger så jeg kan ikke holde meg nøytral der (hihi). Men jeg vil påstå at den ikke er for tykk med tanke på hvor tykk hver enkelt side er. Fortellingen i seg selv blir dermed ikke så lang som det kan se ut som av tykkelsen på boken.

Selv synes jeg selve historien var noe kortfattet, det er veldig mye som skjer på kort tid så noen ganger går ting veldig fort frem. Jeg skulle ønske at vi fikk litt mer tid med Perlehviskeren, han følte jeg bare kom gående, sa hei, og gikk videre. Men det gjør egentlig ikke så mye. Dessuten kan det jo hende at det er litt av hensikten, at vi skal fristes mer til å lese neste bok. I så fall funker det nok, jeg skal i alle fall lese neste bok! Det hadde jeg nok gjort uansett (ocd-tendenser), men det skader absolutt ikke at jeg gleder meg til neste bok og ikke bare føler at jeg MÅ lese den bare fordi den hører sammen med denne.

Alt i alt en fin bok som jeg godt kunne lest for mine barn, om jeg hadde hatt noen :-)


Tittel: Perlehviskeren
Forfatter: Cathrine L.Wilhelmsen
Illustratør: Petter Winther
Format: Innbundet
Språk: Norsk
Forlag: Kolon Forlag AS
Kilde: Lånt av Heidi
Oppfølger: Natthaven