Bleak House av Charles Dickens


Denne boken hørte jeg som lydbok på mobilen via appen LibriVox, der kan en finne mange klassikere som er gratis å lytte på. Versjonen jeg valgte var lest av Mil Nicholson (ikke forkortet).

Boken følger mye av tiden Esther Summerson, en ung jente som har blitt utpekt (av retten) til å være følgesvenn til to foreldreløse tenåringer, Richard Carstone og Ada Clare. Esther flytter med Richard og Ada til deres verge, John Jarndyce, sitt hus, Bleak House. Det er disse personenes liv som er hovedtema gjennom boken og den bytter på å fortelle gjennom Esther og de andre karakterene.

Dette er den femte fortellingen jeg har hørt av Dickens og så langt er dette min favoritt. Jeg lever meg skikkelig inn i fortellingen og blir veldig engasjert i livene til Esther, Richard, Ada og John, men spesielt livet til Esther. Når fortellingen går via hennes synspunkt får vi ett litt mer intimt perspektiv enn vi får fra de andre og hennes vesen er en myk og god kontrast til det harde samfunnet rundt henne.

Det er mange karakterer å holde styr på og noen ganger glemte jeg hvem noen var til jeg ble minnet på det igjen, men det ødelegger ikke noe for min del. Jeg synes ikke det blir for tungt eller kjedelig, tvert om synes jeg fortellingen var veldig spennende. Flere personers historier flettes sammen og noen av dem avslører en stor hemmelighet. Denne hemmeligheten er ikke så vanskelig å forutse før det blir avslørt, men jeg fikk en følelse av at det kanskje var med hensikt fra Dickens sin side, for selv om jeg skjønte hva, så visste jeg ikke hvorfor eller hvordan og måtte derfor høre videre for å få svar på de spørsmålene. Og de svare bare måtte jeg ha!






Jeg har som nevnt hørt fire andre Dickens bøker før denne, men jeg blir fortsatt like begeistret over det fine språket hans. Det er en fryd å høre/lese, både vakkert, saklig og humoristisk. I de bøkene jeg har hørt så langt er det mye alvor, men også alltid i alle fall noe humoristisk. I Bleak House blir jeg sittende å le høyt over Dickens sine skildringer av retten og rettssystemet, det går ikke an å gjøre annet. Det er så latterlig morsomt.

Boken er lang, fra over 700 sider til over 1000 sider (alt etter hvilken utgave) og over 39 timer som uforkortet lydbok (i følge LibriVox), så det tok sin tid å bli ferdig, men jeg synes ikke at den var for lang. Det skyldes selvsagt Dickens og hans fantastiske skrivemåte, men også oppleser Mil Nicholson som gjør en enestående jobb. Hun gjør det lettere å holde litt styr på karakterene ved at hun bruker forskjellige stemmer og legger til andre små detaljer i stemme og toneleie for å skille dem fra hverandre.








Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En Smakebit På Søndag #14

Diller i oktober

André Bjerke #1