Kakerlakkene
Jeg fikk ikke lest så mye i påsken som jeg først tenkte så denne boken brukte jeg litt tid på, ikke fordi den var kjedelig eller noe, men fordi jeg ble litt opptatt med å kose meg med en del av familien :-)
Kakerlakkene er bok nummer to i Harry Hole-serien til Jo Nesbø og ser slik ut:
Etter alt som skjedde i Sydney (Flaggermusmannen) sliter Harry. Han er langt nede og drikker igjen, men når han blir sendt (uten valg) til Thailand for å etterforske mordet på den norske ambassadøren forsøker han på nytt å sette seg på vannvogna. Harry er lang fra noen helt; han drikker, bryter regler og terger noen ganger folk man ikke bør terge, men han ser ting andre ikke ser og gjør det som må gjøres for å løse saken. Han er en god politimann når han først bestemmer seg for det.
Denne gangen var jeg nesten sikker på hvem morderen var ganske tidlig, men Nesbø fikk meg jaggu til å tvile nok til at jeg ikke var helt sikker før det ble avslørt hvem det var. Det liker jeg. Jeg vil ikke vite helt sikkert hvem morderen er før det blir avslørt, jeg vil heller være i tvil som i denne boken. Det er mye mer spennende.
Jeg likte denne boken hakket bedre enn Flaggermusmannen. Denne boken er litt lettere å henge med på da det ikke er så mange urfolk-fortellinger og legender å holde styr på i tillegg til alle karakterene, stedene og ledetrådene. Ulempen er at jeg også i denne boken ble rastløs til tider. Altså, jeg vet jo at alt ikke kan skje på en gang, men noen ganger synes jeg det går unødvendig sakte framover. Det er ikke alt som hadde trengt å vært med.
Forfatter: Jo Nesbø
Språk: Norsk
Format: Pocket
Utgitt: 1998
Nummer i serien: Bok nummer to
Antall sider: 339
Kilde: Bokhylla
Kakerlakkene er bok nummer to i Harry Hole-serien til Jo Nesbø og ser slik ut:
Etter alt som skjedde i Sydney (Flaggermusmannen) sliter Harry. Han er langt nede og drikker igjen, men når han blir sendt (uten valg) til Thailand for å etterforske mordet på den norske ambassadøren forsøker han på nytt å sette seg på vannvogna. Harry er lang fra noen helt; han drikker, bryter regler og terger noen ganger folk man ikke bør terge, men han ser ting andre ikke ser og gjør det som må gjøres for å løse saken. Han er en god politimann når han først bestemmer seg for det.
Denne gangen var jeg nesten sikker på hvem morderen var ganske tidlig, men Nesbø fikk meg jaggu til å tvile nok til at jeg ikke var helt sikker før det ble avslørt hvem det var. Det liker jeg. Jeg vil ikke vite helt sikkert hvem morderen er før det blir avslørt, jeg vil heller være i tvil som i denne boken. Det er mye mer spennende.
Jeg likte denne boken hakket bedre enn Flaggermusmannen. Denne boken er litt lettere å henge med på da det ikke er så mange urfolk-fortellinger og legender å holde styr på i tillegg til alle karakterene, stedene og ledetrådene. Ulempen er at jeg også i denne boken ble rastløs til tider. Altså, jeg vet jo at alt ikke kan skje på en gang, men noen ganger synes jeg det går unødvendig sakte framover. Det er ikke alt som hadde trengt å vært med.
Forfatter: Jo Nesbø
Språk: Norsk
Format: Pocket
Utgitt: 1998
Nummer i serien: Bok nummer to
Antall sider: 339
Kilde: Bokhylla
Jeg synes dette er kjempe godt skrevet om boken jeg, Kine. En trenger da ikke å skrive så langt bestandig! Da blir en lei.
SvarSlettPs. Jeg går fortsatt og tenker på Interstellar! Herrigud. Den sitter i.
Takk! <3 Det er jo sant det ;-)
SlettJa! Den filmen sitter godt. Har tenkt på den mye siden jeg så den første gangen.