André Bjerke #4

Tenkte jeg bare skulle legge ut diktene jeg liker av André Bjerke, uten å kommentere noe, men nå måtte jeg visst likevel.

Jeg er ikke kristen. Jeg er faktisk ikke religiøs i det hele tatt, heller ikke ateist, men en agnostiker.
Jeg vet ikke om det finnes noen Gud, jeg tror egentlig ikke det, men jeg vet heller ikke.

Det jeg vet er at jeg har et litt anstrengt forhold til religioner. For all del, det er flott å ha noe å tro på, men jeg synes budskapene er fullstendig misforstått. Jeg klarer ikke helt å støtte religioner når de på en eller annen måte støter/skader/sårer noen bare fordi de er litt annerledes eller fordi "det står skrevet". Jeg nekter å tro at slike budskap kan komme fra Gud (om Han faktisk eksisterer).
Det er grunnen til at jeg liker dette diktet av André Bjerke: 



Mesteren

Tider har gått over jorden. Slekter er sunket i kne.
Men ennå steiler i mørket korsets gustne tre.
Hvem skjønte hva mesteren mente? Hvem er det som ennå forstår
ropet over en avgrunn på nitten hundre år?
Gikk hans ensomme stemme menneskets øre forbi?
Kunne han tale til oss, ville han kanskje si:
"Det går to veier på jorden. Gledens og smertens vei.
Dere skal velge den første, den annen valgte jeg.
Mange har gått den før meg. Mange har segnet i stønn.
Jeg ville være den siste lidende menneskesønn.
Skapningens tidløse jammer skulle forløses i meg.
Jeg ville rope til verden: Gå ikke denne vei!
Følg ikke lidelsens linje gjennom din levende dag:
Lær av min tornekrone! Lær av mitt nederlag!
Enhver som går i mitt fotspor, skal pinselens torner stikke.
Sandelig sier jeg eder: Mennesker, følg meg ikke!
Slik som jeg levet livet, slik skal det ikke leves.
Det er mitt eneste budskap, og alle har hørt det forgjeves!"




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En Smakebit På Søndag #14

Diller i oktober

André Bjerke #1