Jonathan Strange & Mr.Norrell - Bokomtale

Da har jeg lest boken Jonathan Strange & Mr.Norrell av Susanna Clarke. Den ble lest på engelsk, pocket-utgave.

Min utgave av boken er på 1006 sider, noe mange vil mene er mer enn nok, men jeg hadde fint lest videre om boken hadde vært lengre. Denne boken er noe av det beste jeg har lest på en god stund. Jeg har lest en del bra bøker, men denne boken er noe helt annet, noe nytt.

Boken kan beskrives som en alternativ historie. Fortellingen er satt til England i begynnelsen av 1800-tallet, et England der magi er en del av landets historie. Magi var i stor grad en del av England flere århundrer tilbake, innført av The Raven King, en magiker som hersket over Nord-England fra ca 1111 til 1434. I 1434 forlot, av en eller annen grunn, The Raven King landet og magien forlot England med ham og har siden vært fraværende. Så kommer vi til begynnelsen av 1800-tallet og magi gjeninnføres av to menn: Gilbert Norrell og Jonathan Strange.


"In the year 1806, with the Napoleonic Wars raging on land and sea, most people believe magic to be long dead in England - until the reclusive Mr.Norrell reveals his powers, and becomes a celebrity overnight. 
Soon, another practising magician comes forth: the young, handsome, and daring Jonathan Strange. He becomes Norrell's student, and they join forces in the war against France." 
- fra baksiden av boken



Fortellingen i seg selv er spennende nok, det handler jo om magi (!), men språket og settingen gjør den til et fantastisk verk. At handlingen er satt til England på 1800-tallet gjør det hele mer interessant for min del. Det er noe med den tidsperioden som tiltrekker meg.
Clarke har fanget stemningen, kulturen og språket på en veldig god måte. Skildringene hennes er livlige, jeg ser for meg det hun beskriver, som i en film, og språk og talemåte er akkurat som jeg forestiller meg det var på den tiden.

Susanna Clarke bruker bevisst stavinger, som shew istedet for show og chuse i stedet for choose. Dette er stavinger som eksisterte på den tiden og ved å bruke slike ut-daterte stavinger drar Clarke meg helt inn i tidsperioden.

Stilen i boken sies å være en pastiche: et verk som tar stil eller karakter fra ett eller flere andre verk. Dette merkes på skrivestilen, som preges av skrivestilen fra 1800-tallet, eksempler er skrivestilen til Jane Austen og Charles Dickens.

Clarke benytter seg også av det som kalles comedy of manners, som betyr at en viss sosial klasse gjøres narr av, for eksempel gjøres det narr av denne klassens språk og/eller oppførsel, som er designet for å imponere, men som i større eller mindre grad blir latterliggjort.

I helhet er verket et godt gjennomført verk med bevisst ordlegging, kjent 1800-talls stil og fotnoter.
Ja, fotnoter. Clarke har lagt inn 185 fotnoter i fortellingen. Disse fotnotene omhandler forklaringer på ord/uttrykk eller utvidet informasjon om historiske verk eller hendelser (alt fiksjon). Disse fotnotene kan virke kjedelige, men de er med på å selge hele den alternative historien i fortellingen. Clarke har nemlig skapt et helt eget univers med en lang, magisk landshistorie og en hel haug av magisk litteratur. Jeg digger det :-)

Boken kan jeg så absolutt anbefale videre, selv om den nok ikke er for alle og enhver.



The Raven King's Symbol

Kommentarer

  1. Wiih! Kjempe god anmeldelse!!!! PS! Forfatter har gitt ut en bok til, en novellesamling. Den er også fin!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! :D Ja, jeg mener å huske at noen (sikkert du :P) sa at hun hadde en bok til =)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En Smakebit På Søndag #14

Diller i oktober

En Smakebit På Søndag #11