House of Night - bokomtale

"So the bad news was that I'd have to move into the House of Night, a private boarding school, known by all my friends as the vampyre finishing school, where I would spend the next four years going through bizarre and unnameable physical changes, as well as a total and permanent shake-up. And that's only if the whole process didn't kill me. But the good news was that I wouldn't have to take the geometry test tomorrow"

When sixteen-year-old Zoey is marked by the Tracker, she knows her old life is over. Now she has to leave her friends and family to join the House of Night school, where there's only one subject Zoey needs to study: Vampyre 101. Of course, there's always a catch, and this one's nice and simple: if you fail, you die...





Denne bokserien begynte jeg på for 6-7 år siden. Da leste jeg de første seks bøkene og fant ut at serien slettes ikke var ferdig, men at det skulle komme enda seks bøker! Det var litt av et nederlag. Det jeg trodde var siste bok sluttet med en skikkelig cliffhanger og så tok det selvfølgelig flere år før serien ble ferdig, siste bok kom ikke ut før høsten 2014. Snakk om fortvilelse.

Jeg kunne vel lest bøkene etterhvert som de kom ut, men siden jeg leser så mye som jeg gjør, så har jeg ikke sjanse til å huske alt som har skjedd i en bok jeg leste for ett år siden, og i alle fall ikke bøker jeg leste for 6-7 år siden. Nå i februar fikk jeg endelig lest ferdig serien. Jeg måtte lese de første seks bøkene om igjen for jeg husket alt for lite, bare det aller mest grunnleggende.

House of Night er den lengste YA fantasi-serien jeg komme på å ha lest, hele tolv bøker. Flere har sagt at de ikke skjønner hvordan jeg kan orke å lese en så lang serie, jeg må da bli lei? Jeg blir veldig sjeldent lei av å lese, men jeg må innrømme at jeg ble litt lei mens jeg holdt på med denne serien. Selv om jeg husket veldig lite av de første bøkene, ble det nok litt småkjedelig å lese halve serien på nytt før jeg kunne komme meg videre å få svar på hvordan det gikk. 

Språket i denne serien er, som forventet, ganske enkel engelsk siden det er skrevet for ungdommer, men noen ord var jeg ikke helt sikre på da det er en karakter som er glad i litt større ord. Disse ordene blir definert av et par av de andre karakterene da det er flere karakterer som ser ut som et spørsmålstegn når nevnte ord dukker opp.

Romantikk er også selvsagt med. Det blir jo ikke ordentlig YA fantasi uten noe romantikk. Hovedpersonen slites mellom forskjellige typer, noe som er klassisk for denne sjangeren, men vi har en nokså stor gruppe av sentrale karakterer og vi får derfor også mindre typisk romantikk, fra flere vinkler. 

Tidligere skrev jeg en bokomtale av serien The Mortal Instruments, som jeg trodde var den første YA-serien med en homofil karakter jeg hadde lest, men det viser seg at det faktisk var i House of Night. I alle fall som jeg kan huske. Disse to seriene begynte ganske samtidig (samme år), men det var House of Night jeg begynte å lese først.

Bokserien følger oppsettet i sjangeren, men den skiller seg også ut litt med at det er, som tidligere nevnt med en homofil karakter, og enda en ny type vampyr og andre vesener (jeg tørr ikke si noe om hva slags vesener da det vil kunne være spoiler).

For meg er denne serien an favoritt. Jeg får alt det jeg ønsker av denne sjangeren pluss litt nytt. Jeg kan derfor absolutt anbefale den videre til de som liker denne sjangeren, men den er nok ikke noe for dem som blir lei av "sutrete og dumme tenåringsjenter". 










Forfattere: P.C. Cast og Kristen Cast
Antall bøker: 12
Språk: Engelsk
Format: Pocket
Kilde: Kjøpt

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

André Bjerke #1

En Smakebit På Søndag #14

Diller i oktober