Harry Potter - En filosofisk trollmann

Før du leser videre: Denne omtalen inneholder spoilere for de som ikke har lest eller sett Harry Potter!


Tittel: Harry Potter - en filosofisk trollmann
Forfattere: Jørgen Gaare & Øystein Sjaastad

Antall sider: 254
Språk: Norsk
Format: Pocket
Kilde: Lånt på biblioteket



Denne boken ble jeg først klar over at eksisterte etter at Heidi hadde lest den. Hvorfor jeg ikke hadde hørt om den før aner jeg ikke, men når jeg altså fikk vite om den så måtte jeg jo lese den. Jeg har jo alltid vært fascinert av filosofi og er Harry Potter-fan.




Boken i seg selv er ikke så tykk og skriften er ikke så liten at en må sitte med forstørrelsesglass for å se hva som står. Størrelsen på skriften er behagelig og gjør boken lettlest.

En ting jeg ikke er helt fornøyd med når det gjelder oppsettet i boken er at jeg synes mange av innslagene av faktaruter kommer litt for midt i, de kommer ikke naturlig inn etter der de passer i teksten, en må selv prøve seg frem og finne et sted å lese disse innslagene. Det er ikke alltid like lett. Skal en lese ferdig bare den setningen som blir avbrutt av ruten og så lese ruten eller skal en lese hele avsnittet først, som kan fortsette flere sider videre og ha enda flere faktaruter i seg? Det er ikke noen krise at det er satt opp slik, en får jo med seg det en skal, men det blir noe uryddig og forstyrrende:

Sånn ellers synes jeg boken er godt satt opp i forhold til filosofien og filosofiske trekk i Harry Potter-serien. Det er mye filosofi å finne der. Gaare og Sjaastad er flinke til å forklare filosofiske teorier på en enkelt og forståelig måte og sette disse teoriene i sammenheng med Harry Potter-bøkene. Språket er saklig, men ikke for komplisert. Boken er heller ikke full av lange setninger som en bare blir trøtt av å lese, og som en må lese flere ganger for å faktisk få med seg alt setningen inneholder.





Forfatterne: Jørgen Gaare og Øystein Sjaastad


Forfatterne trekker flere gode konklusjoner og jeg synes de har mange bra poeng. Som for eksempel der de mener det var en mening bak den forbudte frukten i Bibelen: "Det var en guddommelig mening og hensikt med treets frukter: Mennesket skulle spise av kunnskapens tre, komme seg ut av <<dyrehagen>, som Hegel kalte paradiset, og bli et bevisst åndsvesen".

Nå er ikke jeg religiøs, men jeg vil gjerne tro, om det finnes en Gud, at Han ga mennesket dette valget; valget til å vær fri, til å gjøre feil, til å tenke selv. Når jeg leste dette tenkte jeg på Valghatten som forteller Harry at han har nok mot til å passe i Griffing, men at han kan bli til noe stort om han plasseres i Smygard. Det er kanskje ikke helt det samme, men jeg klarte da ikke å tenke annet enn at Valghatten prøver å friste Harry med Smygard og det å bli noe stort for å se hva han virkelig har i hjertet/sjelen, som Gud kanskje gjorde med Adam og Eva: friste dem med den forbudte frukt for å se hvilken vei de vil gå.


"Således var det to viljer i meg som kjempet med hverandre, en gammel og en ny, den ene kjødelig og den andre åndelig. Og ved denne striden skapte de splittelse i mitt sinn."  -  Sitat av Augustin (Augustin av Hippo) tatt fra side 124.


Tross mange bra poeng og god filosofi er det (etter min mening) en del svakheter med denne boken. Det er flere ting med teksten som irriterer meg, kanskje ikke så viktige ting for andre, men for meg er det viktig.

Det første jeg hang meg opp i var på side 36 der det står: "Hambusen er like hjelpeløs overfor latter som varulver er overfor hvitløk og troll overfor solskinn". Varulver hjelpeløse mot hvitløk? Det er vel vampyrer. Jeg kan aldri huske å ha lest eller sett at varulver er hjelpeløse mot hvitløk. De liker neppe lukten, så god nese som de har, men hvitløk skader dem ikke. Jeg har googlet for å se om jeg tar feil, men det eneste jeg fant som kan koble hvitløk mot varulver er at hvitløken i gammel folketro skulle "mane bort onde ånder". Altså onde ånder generelt, ikke spesielt varulver. Altså er vampyr fortsatt det eneste vesenet jeg har hørt som direkte nevnes å ta skade av hvitløk. Etter min mening burde de altså ha brukt vampyr som eksempel i stedet for varulv, eller sølv i stedet for hvitløk.

Neste ting jeg reagerte på var disse to setningene på side 64: "Slektskapet mellom Harry og Voldemort er et spenningsskapende motiv gjennom hele fortellingen, og slangen er ett av de båndene som forbinder dem. Begge er de av slangeslekt". Slektskap mellom Harry og Voldemort? Begge er de av slangeslekt? Her er det enten dårlig oversettelse av Harry Potter fra engelsk til norsk (av oversetteren), dårlig faktasjekk av Gaare og Sjaastad, eller så har de (Gaare og Sjaastad) vært uheldig med ordbruken sin.

Harry og Voldemort er jo slettes ikke i slekt, og det kan ikke sies at de har slektskap i samfunnet da de heller ikke faller inn under samme gruppe i samfunnet. Og de er i alle fall ikke begge av slangeslekt. Voldemort er det, han nedstammer fra Salazar Smygard; ormmunn og grunnlegger av huset Smygard. Harry Potter nedstammer ikke (så vidt jeg vet) fra noen ormmunn. Eneste grunnen til at Harry kan forstå og snakke med slanger er fordi han har en del av Voldemort i seg (arret), men "evnen" forsvinner etter Voldemorts død.

Så, på side 70, kaller de Harry en dragedreper. "Dragedreper blir også Harry Potter. I skikkelse av Tom Dredolo Venster går lord Voldemort til dødelig angrep på Harry - men da ved hjelp av en enorm basilisk, beskrevet som <<slangenes konge>> i fortellingen. (...) I siste øyeblikk tryller hatten frem et sverd, og Harry fullbyrder slangedrapet (...)". Her sies det hele to ganger at basilisken er en slange, ikke en drage, så hvorfor kaller de Harry en dragedreper? Slange og drage er to helt forskjellige ting! Sykt irriterende. Ja jeg er nerd og henger meg opp i slike ting. Riktig ordbruk og at fakta stemmer er utrolig viktig, spesielt når en skriver sakprosa. Og så bruker de både ordet slektskapet (mellom Harry og Voldemort) og dragedreper (om Harry, som drepte basilisken) igjen senere i boken! Aaaarg!

Og kentaurer er ikke "hest fra nakken og ned" (fra s.233). Kentaurer har overkroppen og hodet til et menneske, festet på kroppen til en hest!

En siste ting jeg vil nevne før jeg runder av: Hvorfor i all verden har Gaare og Sjaastad i boken oversatt ordet sopelim? Altså satt den engelske betydningen i parentes bak det norske ordet. Boken er på norsk, skrevet av norske forfattere og de bruker de norske navnene fra Harry Potter-bøkene, så hvorfor i alle dager trenger vi oversettelse av sopelimen? Hvis noen har et godt svar på dette vil jeg gjerne høre det, for dette lurer jeg faktisk på.

Sopelime (Broomstick)



Oppsummering: En bok med bra filosofi, men med flere faktafeil/uheldig ordbruk som trekker ned. (Rett meg gjerne om noe av det jeg kaller faktafeil/uheldig ordbruk ikke er riktig).





Kommentarer

  1. Så bra og ryddig anmeldelse! :-D
    Æ like boka bedre enn dæ, men artig at du også har lest den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk :-D
      Æ e glad æ læst den ja =)

      Slett
    2. Så bra, det e æ glad for å lesa. No huske æ ikke om det va æ som faktisk anbefalt den eller om det va du som bare 'hoppa på' da du såg antall stjerna gitt på Godsreads. Det e uansett litt skummelt når følk les nåkkå etter dæ men ikke like det. Man føle sæ liksom skyldig, som om det e du sjøl som har skrevvi boka, haha

      Slett
    3. Hehe, sant det. Æ trur æ bare 'hoppa på' etter du la den til på Goodreads :-P

      Slett
  2. Ooo denne er kanskje noe å gi i gave til alle Harry Potter fan vennene mine? (les: meg selv) :P
    Veldig fin anmeldelse av boken. Jeg ser hva du mener med punktene du har satt opp. Noe av det ser jo rett og slett bare feil ut. Det er nesten flaut å si det, men jeg tror ikke jeg vil legge merke til disse tingene mens jeg leser boken. Jeg legger aldri merke til sånt, men det er kanskje en bra ting i dette tilfellet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bra bok for Harry Potter-fans ja! Tror så absolutt det er en fordel om du ikke merker sånne ting når det gjelder denne boken. Bra bok med mye filosofi-godis :-)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En Smakebit På Søndag #14

Diller i oktober

En Smakebit På Søndag #11