Miss Peregrine

Dette er en trilogi skrevet av Ransom Riggs. Den første boken har det blitt film av (kom på kino i år), som jeg tenkte å se etter å ha lest den første boken, men jeg leste andre ting i stedet og begynte ikke på boken før etter filmen sluttet å gå på kino, så nå får jeg vente til den kommer på dvd. En venn av meg så filmen på kino og synes den var veldig bra, mens andre omtaler var nokså kjølige, så jeg fant ut at det kanskje så farlig at jeg ikke fikk sett den likevel.

Nå har jeg altså lest alle tre bøkene og jeg finner at jeg kan vente tålmodig til filmen kommer i salg. Jeg er generelt ikke så tålmodig når det kommer til slikt, men i dette tilfellet går det fint. Mer om hvorfor kommer, men først et utdrag fra baksiden av første bok "Miss Peregrine's Home For Peculiar Children":
"As our story opens, a horrific family tragedy sets sixteen-year-old Jacob journeying to a remote island off the coast of Wales, where he discovers the crumbling ruins of Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children. As Jacob explores its abandoned bedrooms and hallways, it becomes clear that the children were more than just peculiar. They may have been dangerous. They may have been quarantined on a deserted island for good reason. And somehow—impossible though it seems—they may still be alive. "






Dette er en trilogi jeg ikke har hørt så mye om eller hatt noen særlig forventning til, men siden jeg fikk med meg at det kom film av den første boken i år og at flere gledet seg til den havnet bøkene på leselisten. 

Det er ting jeg liker med bøkene. Først og fremst er jeg jo en sucker for fantasi, så det er jo en fin hook for meg. For det andre så liker jeg at bøker har bilder, tegninger eller kart i seg; spesielt kart i fantasibøker, gjerne håndtegnet. Det var ikke kart eller tegninger i disse bøkene, men det var bilder (som det står er autentiske, men jeg har ikke giddet å sjekke om det faktisk stemmer). Flere av bildene er fine, mens andre er....i mangel av et bedre ord: irriterende.

Og der kommer vi over til de tingene jeg ikke likte. 


Noen av bildene gjorde meg, som nevnt over, irritert. En del av handlingen i disse bøkene omhandler karakterer som har.... spesielle evner og/eller noe særegent utseende, og noen av disse bildene virker det som skal være "bevis" på at alt dette er sant. Greit nok. Det hadde ikke vært noe problem det, hvis bare bildene ikke hadde vært tydelig fikset på, for det vises veldig godt. Eller kanskje de er laget nettopp slik at det skal vises at det ikke er ekte, men det er uansett irriterende. Jeg kjenner at jeg trekker meg litt tilbake når jeg ser disse bildene og vil ikke "kjøpe" historien (på trass) og da klarer jeg ikke leve meg helt inn i fortellingen. 

Nå har jeg brukt ordet irriterende nok ganger til at de som leser dette kanskje begynner å bli lei, men det var det jeg følte store deler av tiden mens jeg leste disse bøkene, samtidig som jeg til tider kjedet meg. Det mangler egentlig ikke handling og action, men jeg tar meg selv i å kjede meg en del. Hovedgrunnen til det er, dessverre, hovedpersonene. De er rett og slett kjedelige. Jepp. Kjedelige. Og den største hovedpersonen, Jacob, er den verste. Han føles flat og det endrer seg dessverre ikke i løpet av fortellingen, selv om han faktisk forandrer seg en del i løpet av fortellingen. Det er vanskelig å forklare uten å røpe noe, så jeg tørr ikke gå nærmer inn på det, men poenget er at de personene som bør være interessante er kjedelige, mens de noe mindre karakterene er en god del mer spennende. 

Det som har gjort at jeg har holdt ut er at fortellingen har klart å få meg akkurat over den grensen der jeg er nysgjerrig nok til å måtte vite hva som skjer til slutt. Det er også grunnen til at jeg først ga bøkene noe bedre rating enn jeg egentlig synes de fortjente, men nå som jeg sitter her å skriver, innser jeg at jeg må gå tilbake på Goodreads og endre antall stjerner. 

Jeg synes det er veldig vanskelig å gi stjerner, så noen ganger er jeg for snill, for så å gå tilbake å endre vurderingen senere. Det kan kanskje også ha noe med det faktum at jeg ikke er særlig god til å la bøker synke ordentlig inn før jeg begynner på neste bok... Jaja :-P









Kommentarer

  1. Ha ha liker skrivemåten din her. Synes avslutningen din sluttet brått og det ble virkningsfullt på et vis. Så begynte jeg å le høyt. At jeg har nettopp kommet hjem fra kino (der du også var) og har sukker innabords her ser vi glatt bort i fra. Jeg liker denne teksten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! :-D Jeg hadde det ganske morsom når jeg skrev, samtidig som jeg var ganske oppgitt. Jeg hadde egentlig en del mer å si, men jeg fikk det bare ikke ned så da ble det bare sånn... Hurra for sukker (egentlig ikke...) og salg på påskegodt. Det var sååå godt med marsipanpølse! xP

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Diller i april 2018

Diller i mai 2018

Diller i januar 2018