Panserhjerte
Fra baksiden av boken:
"To kvinner er funnet drepti Oslo, begge har druknet i sitt eget blod. Mysteriet politiet står overfor, er at stikksårene i ansiktene til de døde er blitt påført fra innsiden av munnen.
Kaja Solness fra Voldsavsnittet blir sendt til Hong Kong for å oppspore en mann som er deres eneste spesialist på seriedrap. Den alkoholiserte politimannen har gjemt seg et sted i millionbyen, på flukt fra demonene fra forrige drapssak, minnene om kvinnen han elsker og kreditorer, Hans navn er Harry Hole.
Panserhjerte er tilstanden da brystet ditt er klemt så hardt sammen av snøen du er begravd i at du ikke greier å bevege lungene. Med panserhjerte har du temmelig nøyaktig fire minutter igjen å leve."
Harry har tidligere vært langt nede, men når vi møter han i denne boken har han klart å finne et par nivå enda lenger ned. Men også denne gangen klarer han å komme seg opp, i alle fall noenlunde.
Deler av boken får meg til å tenke på Saw-filmene, som jeg likte godt (har bare ikke sett den siste enda). Filmene er veldig spennende, men ettersom en har begynt å se noen av dem, blir noe av spenningen dempet, en blir mer vant og ikke lenger like overrasket. Litt sånn er det med Harry Hole-serien til Nesbø også. I alle fall var det slik jeg følte det da jeg leste Panserhjerte. Boken er bra, og spennende, men nådde ikke helt opp til Rødstrupe og Snømannen for min del (de to jeg synes er best i serien så langt).
Nå er det bare to bøker igjen (av de som har kommet ut) og jeg gleder meg fortsatt like mye til å fortsette.
Forfatter: Jo Nesbø
Språk: Norsk
Format: Pocket
Utgitt: 2009
Nummer i serien: Bok nummer åtte
Antall sider: 639
Kilde: Bokhylla
"To kvinner er funnet drepti Oslo, begge har druknet i sitt eget blod. Mysteriet politiet står overfor, er at stikksårene i ansiktene til de døde er blitt påført fra innsiden av munnen.
Kaja Solness fra Voldsavsnittet blir sendt til Hong Kong for å oppspore en mann som er deres eneste spesialist på seriedrap. Den alkoholiserte politimannen har gjemt seg et sted i millionbyen, på flukt fra demonene fra forrige drapssak, minnene om kvinnen han elsker og kreditorer, Hans navn er Harry Hole.
Panserhjerte er tilstanden da brystet ditt er klemt så hardt sammen av snøen du er begravd i at du ikke greier å bevege lungene. Med panserhjerte har du temmelig nøyaktig fire minutter igjen å leve."
Forsiden
Panserhjerte er nøyaktig 200 sider lenger enn Snømannen (forrige bok i serien) og den tykkeste av alle i serien (så langt). Først var jeg litt skeptisk, tenkte kanskje den kunne bli for lang, men neida. Jeg synes ikke den virket noe særlig lenger enn de andre bøkene i serien.
Harry har tidligere vært langt nede, men når vi møter han i denne boken har han klart å finne et par nivå enda lenger ned. Men også denne gangen klarer han å komme seg opp, i alle fall noenlunde.
Det er motgang å finne omtrent rundt hvert hjørne Harry runder, så det blir noe vanskeligere for han å finne svar, men Harry finner noen snarveier og kommer seg frem til slutt. Som han alltid gjør, på en eller annen måte.
Deler av boken får meg til å tenke på Saw-filmene, som jeg likte godt (har bare ikke sett den siste enda). Filmene er veldig spennende, men ettersom en har begynt å se noen av dem, blir noe av spenningen dempet, en blir mer vant og ikke lenger like overrasket. Litt sånn er det med Harry Hole-serien til Nesbø også. I alle fall var det slik jeg følte det da jeg leste Panserhjerte. Boken er bra, og spennende, men nådde ikke helt opp til Rødstrupe og Snømannen for min del (de to jeg synes er best i serien så langt).
Nå er det bare to bøker igjen (av de som har kommet ut) og jeg gleder meg fortsatt like mye til å fortsette.
Forfatter: Jo Nesbø
Språk: Norsk
Format: Pocket
Utgitt: 2009
Nummer i serien: Bok nummer åtte
Antall sider: 639
Kilde: Bokhylla
Herlig tekst, Kine! Liker spesielt godt detaljen med at boka er nøyaktig to hundre sider lengre enn den forrige og sammenligningen med Saw-filmene. :-)
SvarSlettTusen takk! :-D
Slett