Sagen om Isfolket

Forfatter: Margit Sandemo
Utgivelsesperiode: 1982-1989
Antall bøker: 47

"Historien begynner i Trondheim i 1581, med historien om Silje Arngrimsdatter, og hvordan hun kommer i kontakt med Isfolket, et lite samfunn som lever i en isolert fjelldal. Derfra følger serien historien om Isfolket opp gjennom århundrene, både i Skandinavia og på reiser i Europa og Asia.

Isfolket lever under en slektsforbannelse som begynte med forfaderen Tengel den Onde. Forbannelsen gjør at én person i hver generasjon – en "rammet" – vil tjene det onde. De rammede individene kjennetegnes av gule katteaktige øyne, og mange har også misformede skulderblad som ender med en spiss oppover, og fremtredende mongolske trekk. Andre igjen er usedvanlig vakre. De har alle magiske evner, men også potensialet for bunnløs ondskap. Noen av de rammede velger å kjempe mot ondskapen inni seg, mens andre omfavner den.

Hver bok forteller en separat historie, og det er historien til en eller noen få medlemmer av slekten. Veldig ofte er hovedpersonen en kvinne, noen ganger et medlem av Isfolket, men noen ganger en som gifter seg inn i slekten senere. Mange av bøkene er også fokusert på de forbannede individene av slekten, deres kamp mot eller for sin egen ondskap, og også om hvordan de bruker kreftene sine, enten det er til godt eller ondt."

Sagaen om Isfolket fanget min interesse fra de første sidene i første bok. Den inneholder alt en kan ønske seg. Her er det masse etikk og moral, det er romantikk og det er spenning. Men da en stor del av grunnlaget for hele historien består av overnaturlige elementer er det ikke en serie som passer for alle, er en ikke særlig begeistret over slikt er det nok like greit å ikke bruke tid på denne serien. Jeg for min del elsker slikt og slukte det rått.

Forfatteren skildrer omgivelser og karakterenes følelser og tanker så godt at en lever seg rett inn i historien og så godt som føler det karakterene opplever. Noen ganger hamret hjertet i brystet av angst eller spenning og andre ganger trillet det noen tårer i håpløse stunder.
Dette er en lang serie som omhandler mange personer og hendelser. Slekten følges helt fra 1581 til 1961. Det er altså snakk om hele 380 år og så mange som 17 generasjoner. Med andre ord er det mye å forholde seg til, og det er bra det er satt opp slektstre slik at en har litt kontroll på hvem som er hvem. Noen vil nok synes det blir for mye, for stort tidsrom, for mange personer å holde styr på og altfor mange bøker. Selv kan jeg innrømme at jeg var skeptisk på om jeg kom til å orke å fullføre serien, holder spenningen gjennom hele serien tenkte jeg. Svaret er definitivt ja. Noen bøker er mindre spennende enn andre, men det har ingen betydning. Hele historien må fortelles og det kan ikke være like begivenhetsrikt hele tiden.

Jeg har ikke mye å setter fingeren på, men er par ting er det. En liten hendelse der noen bistår en av Isfolket synes jeg ble litt for drøyt. Valget av hjelpere ødela fortellingen litt akkurat der, men heldigvis var den hendelsen nokså kort. Dessverre har de 7 siste kapitlene, av total 15 kapitler, i den siste boken sammenheng med akkurat denne lille hendelsen. Det ble ærlig talt ganske kjedelig. Jeg leste alt, men jeg brukte ikke så lang tid på noen andre kapitler i serien.

Terningkast 5